Frank Herbert skrev Dune i 1965. Når du leser den skjønner du fort at den ikke er SF i tradisjonell forstand. Her er ingen roboter, ingen utenomjordinger, kun få romskip, ingen datamaskiner, og man slåss like mye med kniv og sverd som med laservåpen.Historien følger Paul Atreides, en gutt hvis skjebne framstår som svært tydelig til tider. For her blandes teknologi, mystisisme, økologi og hevn - det hele med en smak av midtøsten. Mye av navn og begreper er arabisk/israelsk, Paul er Muad'Dib og Kwisatz Haderach, og han starter en jihad mot sine fiender.
Dette er på mange måter en uvanlig bok i tone, og den har ikke uten grunn vært inspirasjonskilde for mange (blant annet George Lucas). Den er gjennomført og troverdig. De påfølgende bøkene er ikke like gode, men kan absolutt anbefales dersom du liker Dune.
Boka er også filmatisert noen ganger, mest kjent er kanskje David Lynch sin kalkunversjon fra 1984. Den bør ikke sees uten å ha lest boka først! :)
Dette er en gammel klassiker - anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar