Neste distribusjon er straks klar. Selv om det mest er småting som er fikset denne gangen er det en ting som jeg gleder meg til å sjekke ut: 10 sekundersoppstarten.
Begge er krimserier med hovedpersoner med rødt/rødlig hår som hjelper til med å oppklare mord.
Men Dexter (altså tv-serien) er ikke ufrivillig morsom eller selvhøytidelig og innholder faktisk karakterer man kan sympatisere med. Med glimt i øye og et godt grep om det absurde i at en seriemorder kan være "god", følger vi Dexter (hovedpersonen) gjennom jobb og fritid. Komikken og spenningen ligger i skjæringen mellom Dexter som kollega/kjæreste/stefar/bror og hans store hobby - mord. Vil han klare å fungere i hverdagen uten å røpe seg, vil han klare å ta skurkene uten å bli tatt?
Fortellerstemmen til Dexter kan bli litt slitsom en gang i blant (spesielt i scenene med kjæresten), men stort sett fungerer dette veldig bra.
Kevin Kelly og Steven Johnson kommer begge med bøker som hevder at det ikke er det ensomme geni som nyskaper, men at samfunn får fram lignende innovasjoner fra forskjellige kilder i samme tidsrom.
