
Jeg hadde hørt om Hellboy ganske lenge før jeg leste den. Grunnen var at jeg syntes Hellboy var en teit tittel på en tegneserie... Og det er det.
Men Hellboy er ikke en teit tegneserie, tvert i mot. Det første som slår en er tegningene, de har en rå kvalitet, kantete og med masse svarte skygger. Det er en fryd å se hva tegner/forfatter
Mike Mignola gjør fra side til side.
Historiemessig er det også bra. Vi får servert nazister, demoner, monstre, gamle guder og en solid dose kryptohistorie (hvor Hellboy er sentral). Hellboys rolle er først og fremst å få bank og gi bank, og å hindre verden i gå gå ad undas. Men Hellboy er også nøkkelen til verdens undergang, og det er i skjæringspunktet mellom superhelt og dommedagsstarter at Hellboy briljerer.
Så langt er det laget åtte hefter med Hellboy sine ordinære eventyr, jeg liker og anbefaler dem alle. Men et godt utgangspunkt er selvfølgelig begynnelsen, så sjekk
Seed of Destruction
,
Wake the Devil
og
Right Hand of Doom
(innimellom disse er
The Chained Coffin and others
, en samling av korte historier).